Journalistikken står under press, men tross mange negative nyheter om bransjen, den er på ingen måte i krise. Jeg tør påstå at journalistikken aldri har vært bedre.
2015 var et år hvor det ikke var langt mellom nyhetene om nedskjæringer, kostnadskutt og nedbemanninger i mediebransjen. VG reduserer staben med 40, i Bergens Tidende skal mer enn hver femte redaksjonelt ansatte ut, Dagbladet kutter flere titall årsverk. Listen kunne vært mye lenger.
Digitaliseringen har skylden, mener noen. Hadde det ikke vært for internett, gratis nyheter, Facebook og Google, hadde det vært så mye bedre.
Min påstand er denne: Digitaliseringen har vært en stor styrke for journalistikken.
Tenk bare på dette: Aldri har det vært lettere å få tak i ekspertkilder over hele verden. Aldri har vi hatt så kraftige verktøy til å gå gjennom store mengder data. Aldri har vi hatt så gode muligheter til å fortelle historier på nye måter – video, interaktive grafikker, lyd og bildefortellinger. Og aldri har det vært så lett å gå oss etter i kortene – noe mange av våre lesere jevnlig gjør. Det skjerper oss og gjør oss bedre. Journalistikken har aldri vært bedre.
Helt skyfritt er det likevel ikke på himmelen. Kjernen av det som av mange omtaler som mediekrisen, er denne: Mens vi tidligere hadde en tilnærmet monopolsituasjon, gjør ny teknologi både at du kan nå hvilken som helst mediekanal i hele verden fra mobilen din – når som helst, hvor som helst. Annonsører fra store deler av verden kan kjøpe akkurat deg – du som bor i denne kommunen – og vise annonsen bare til deg.
Konkurranse skjerper oss, og vårt svar er å bli bedre. Det må vi bli for å holde på din lojalitet.
Og akkurat den lojaliteten håper jeg du synes vi gjør oss fortjent til. Mye kan tyde på det. Når vi nå har lagt 2015 bak oss, kan vi blant annet oppsummere følgende:
- Aldri har vi nådd flere lesere på mobil
- Vi har vunnet en rekke priser, både for innhold, design og våre digitale historiefortellinger
- Våre papiravisabonnenter har aldri vært mer fornøyd med oss enn de var på slutten av 2015
Listen kunne vært mye, mye lengre. Men kortversjonen er at vi synes klarer oss ganske godt i konkurransen. Det har vi planer om å fortsette med i 2016.
Mediebransjen står midt inne i en stor omstilling. For oss som jobber der, føles det både vanskelig og tøft. Vi har vært nødt til å prioritere hardere. Vi har gitt slipp på saker som både vi og mange blant vårt publikum setter pris på.
Men skal vi lykkes i vår omstilling, er vi også nødt til å ta noen valg. Min største frykt handler ikke om bredde i dekningen vår, den handler om dybde. Den dagen vi ikke kan bruke store krefter på å løfte problemstillinger som avvik i eldreomsorgen i Trondheim, flyktninge- og asylsituasjonen i Norge og narkohandel på det mørke nettet, slutter vi å være viktige. Den dagen vi ikke kan sette av ressurser til et prosjekt vi ikke vet helt hva vi får utav, blir vi uinteressante.
Derfor handler mye av min jobb om å skaffe handlingsrommet til å gjøre slike løft – enten det er snakk om å vie en hel lørdagsavis til klimasaken, det er snakk om et nytt Ukeadressa eller det er snakk om å sende fire timer direkte video fra vårt eget studio og fra en rekke steder rundt om i Trondheim og Trøndelag på valgnatten.
Vi er her for å løfte frem de viktige problemstillingene, vi er her for å holde leseren oppdatert, vi er her for å passe på at de som har makt, ikke misbruker den. Vi er her også for at leserne skal kunne ta et velfortjent avbrekk, for at de skal kunne kose seg, og for at de av og til skal bli provosert og tvunget til å tenke gjennom det de tok for en sannhet en gang ekstra.
Tor Olav Mørseth
sjefredaktør i Adresseavisen