Redaktøren av enmanns-mediet Medier 24, Gard Michaelsen, tidligere redaktør i en liten Polaris-avis nordpå, reiser for tiden rundt på mediekonferanser og viser hvor lett det er å starte et nytt nyhetsnettsted.
Han bruker 6-7 minutter, og vipps, så er et nytt medium på lufta. Selv har han utkonkurrert alle andre fagblader i Norge på medienyheter, alene.
Mer skal det ikke til før et utgivelsessted har fått en konkurrent. Det snur opp-ned på et tidligere beskyttet område. Dyr journalistisk produksjon, skyhøye trykk- og distribusjonskostnader holdt konkurrenter borte. Det blir lite innovasjon og produktutvikling ut av sånt.
Så rammene har ofte vært gitt når vi driver egen produktutvikling. Systemene definerer mulighetene, målene er konkrete, prosjektene gjennomførbare og resultatene målbare. Enkelt sagt øker prosjektene produktiviteten og effektiviteten i eksisterende produkter, gjerne i stor skala. De ligger innenfor vår komfortsone for utvikling.
En ny verden
Men utfordringene er av det uvanlige slaget akkurat nå. Våre medier befinner seg i et åpent, digitalt landskap der konkurransen skifter raskt og uforutsigbart. Den forstyrrer det eksisterende markedet med helt nye løsninger, ofte enkle, billige og praktiske anvendelser som hevder seg godt - irriterende godt - i mindre markeder med små marginer, altså en veldig annerledes verden enn den der en virksomhet baserer seg på storskala produksjon av ett produkt for alle i et stort marked.
Derfor har åpenhet mot andre miljøer hatt magre tider i mediebransjen. Det har knapt vært nødvendig. Ikke overraskende viser en snart utgitt EU-basert undersøkelse om innovasjonsgraden i ulike bransjer at mediebransjen kommer usedvanlig dårlig ut. Vi innoverer for lite, bare en brøkdel av andre konkurranseutsatte bransjer, som medieforsker Arne Krumsvik påpeker i sin studie.
Samarbeid med forskere
Sier du forsker eller vitenskapsmann til en gjennomsnittsredaktør av den gamle skole, møtes man av en tirade om livsfjerne studier til liten nytte «i virkelighetens verden». Tradisjonelt har de to levd på to ulike planeter: den ene i et 24/7-jag, den andre i en langsom og helst tilbakeskuende verden. Oppfattelsen av tid er så forskjellig at broer knapt lar seg bygge over gapet mellom de to.
Adresseavisen holder til ved foten av NTNU. De siste årene har mediehuset nærmet seg teknologiuniversitetet på nytt vis. Interessen har vært rettet mot de teknologiske miljøene som har blikket rettet fremover mot mulighetene de nye teknologiene gir. NTNU har flere miljøer som er særlig interessante for medievirksomheter. To av særlig fanget oppmerksomheten.
- Universitetet har eksperter på behandling av store datamengder
- Universitetet har eksperter på ny fortellerteknologi
Det finnes flere miljøer, selvsagt. Men her har man funnet hverandre i et samarbeid som fungerer over tid i en nettverksform. Det foreningsbaserte NxtMedia-nettverket har åpnet for en prosess-orientert tilnærming der akademia får lære applikasjonsbehov å kjenne, får tilgang til datasett og finner industripartnere som er en forutsetning for å kunne be om støtte fra de forskerbaserte utviklingsprogrammene.
Adresseavisen begynte i 2012 å systematisere innhold slik at det lar seg personalisere mot brukernes interesser og ønske. Dette er i og for seg ikke noe nytt ettersom verden har sett mange vellykkede konsepter med anbefalinger i strukturerte produkter som bøker (Amazon) og musikk (Pandora). Men den flyktige nyhetsstrømmen som skifter i aktualitet og relevans fra dag til dag, fra time til time og hyppigere enn som så, lar seg ikke så lett personalisere.
Gjennombrudd til 40 millioner kroner
Tre års tilnærming, prøving og feiling, etter å ha knyttet relasjoner til andre miljøer som også jobber med de samme problemstillingene, kom gjennomslaget: Fire partnere fra Norge og Finland med NTNU og Adresseavisen i spissen, fikk tildelt en ressursramme på 40 millioner kroner for å utvikle en nyhetsanalysekomponent som gir relevant innhold til definerte brukere. Det er langt igjen til sematikkens Royal Albert Hall, men hittil har denne prosessen født fire større prosjekter som i sum utvikler dette stordata-miljøet til en ledende gruppe, i alle fall i Norden, innen dette medieteknologi-området der den optimale løsningen pusher relevant innhold til deg ut fra ditt behov der og da.
Å samle og bearbeide innhold er den ene halvdelen av den redaksjonelle kjerneprosessen. Den andre handler om historiefortelling. I den analoge verden dominerer ordene og bildene uttrykksformen. I den digitale konvergensen går elementene om hverandre, antar nye former, utfordrer flere sanser og appellerer til oss på grunnleggende nye måter. Brukeren har anledning til å tre inn i historien som en deltaker og aktør selv, til overmål kan også den digitale scenografien ta oss med til verdener der virkelighet og fiksjon smelter sammen til nye sanserom. Interaktivitet mellom bruker og forteller er en nøkkel til denne skattkisten.
Adressaparken
Nå er priser og kvalitet på de nye «storyteller-dingsene» nede på et nivå som gjør de attraktive for større markeder, men det er fortsatt tidlige tider for denne teknologien. Ikke desto mindre gikk avis, universitet og kommune sammen om å bygge en interaktiv installasjonspark utenfor inngangen til det nye mediehuset. Med utgangspunkt i en artikkel fra Ukeadressa, laget en gruppe bestående av journalist, kunstner og teknologer en utgave ingen hadde sett maken til.
Ennå er teknologien ustabil og det trengs flere fortellinger for å få Parken til å spille og skinne som det enestående prosjektet det er.
Men monn det viktigste ikke er at mediehuset har latt nye bidragsytere slippe til i de fascinerende prosessene som journalistikk utgjør. Og at broer bygges mot gode hjelpere som kan peke på nye og banebrytende løsninger for fortsettelsen.
Rolf Dyrnes Svendsen
Redaktør i Adresseavisen og styreleder i NxtMedia