Som konsern vil Trønder-Avisa de nærmeste årene bli betydelig preget av at vi i 2015 ble eneeier av Namdalsavisa (NA) – noe som endrer strukturen i selskapet.
Vi gikk med dette fra å være en liten regionavis med en håndfull mindre lokalaviser i porteføljen og eierskap i et regionalt distribusjonsselskap, til å bli et konsern med en stor lokalavis som fungerer som regionavis for Namdalen som en del av familien. Vi fikk dermed «i hus» en avis som både redaksjonelt og markedsmessig har vært en av våre største konkurrenter gjennom mange år. Integreringen av NA blir på selskapsnivå den uten sammenligning største utfordring i Trønder-Avisas historie – og vil over tid involvere så godt som alle deler av virksomheten.
For dagsavisa Trønder-Avisa vil sammenslåingen av de to fylkene i regionen bli den største utfordringen. Årsaken er vår tydelige definisjon som «fylkesavis». Eierne slår i vårt verdigrunnlag fast at «Trønder-Avisa skal være Nord-Trøndelags ledende organ for nyheter, debatt og kultur. Avisa skal ivareta Nord-Trøndelags interesser overfor storsamfunnet. Den skal avspeile fylkets spesielle stilling med hensyn til næringsgrunnlag, bosettingsmønster og kulturelle forhold. Trønder-Avisa skal være seriøs og etterrettelig og fremstå som fylkesavis og det ledende mediehus for Nord-Trøndelag.»
Dette har vært Trønder-Avisas publisistiske utgangspunkt siden den spede starten våren 1940, da de to lokalavisene «Inntrøndelagen» og «Nord-Trøndelag» i ren nød så seg nødt til å tenke det utenkelige: At man på grunn av krig, bombing og ødelagt teknisk infrastruktur kanskje var nødt til å samarbeide om en «fellesavis». Samarbeidet gikk bemerkelsesverdig bra, og i 1952 var man kommet dit hen at «fellesavisa» kunne utgis under eget merkenavn: Trønder-Avisa. Derfra var grunnlaget lagt for den nær eventyrlige veksten som startet på 1960-tallet, og som i tradisjonell forstand kulminerte tidlig på 2000-tallet med et opplag nærmere 24.000 og nær fullstendig dominans som fylkesaktør.
Nå utfordres denne tenkningen. Virkeligheten er ikke så enkel som at vi kan fortsette å late som om grensa eksisterer, og si at «det gamle Nord-Trøndelag» forblir vårt nedslagsfelt. Den offentlige regionaliseringen er én ting – selv om den bidrar til at vi, når det gjelder regional politikk og regional virkning av nasjonal politikk, ikke kan operere med en fylkesgrense som ikke lenger finnes. Noe annet er at regionaliseringen av den fjerde sektor vil skyte fart. Dertil kommer statlige aktører som politiet (som formelt sett er regionalisert men hvor virkningen først kommer for alvor i 2017) og fylkesmannsembetet, som med stor sannsynlighet også vil bli regionalisert i løpet av kort tid.
Som mediehus og redaksjon blir vi nødt til å ha et avklart forhold til vår rolle i et nytt Trøndelag hvor fylkesgrensa er borte og det ikke lenger har relevans å snakke om «nord» og «sør». Dette blir en av de tyngste prosessene som vi må jobbe med i 2016.
John Arne Moen
Sjefredaktør