Selv om det er mange år siden våre digitale plattformer ble minst like viktig som papiravisen, var 2015 året da redaksjonen ble heldigital.

Det betyr at alle journalister publiserer alle sine saker på nett og at leserne i de fleste tilfeller får sakene først på adressa.no. Dette krevde et stort kompetanseløft som ble gjennomført før og etter sommeren.

Parallelt med dette planla vi en ny, ryddigere og mer fleksibel papiravis som skulle kunne produseres enklest mulig uten at det går ut over kvaliteten. Papiravisen lages med utgangspunkt i stoffet som er levert til nettutgaven.

Den nye papiravisen ble lansert 22. august. Lesernes dom var positiv. Kundetilfredshetsindeksen (KTI) etter lansering var den beste vi har hatt. Mer om "digital først" og den nye papiravisen lenger ned i rapporten.

Dagens nordmenn har internett med seg i lomma hele dagen. Mediebruken dreier mer mot mobil og sosiale medier. Disse brukerne har helt andre forventninger til at innholdet skal nå dem der de er og på den dingsen de foretrekker å bruke, enn tidligere tiders avislesere. «Det skal bare funke»: Folk tolererer ikke lang lastetid, dårlig design eller hindringer på veien til innholdet. Dette gir nye utfordringer, men også helt nye muligheter, for Adresseavisen som mediehus.
Vi jobber kontinuerlig med å tilpasse oss publikums endring i bruksmønster og lar folk konsumere vårt innhold på tvers av plattformer. Dette året har vi jobbet mye for å utnytte styrken og egenarten i hver enkelt plattform, for eksempel ved å prioritere videoer i høydeformat på mobil, og i breddeformat for større skjermer. Det er du som bruker som bestemmer hvor og hvordan du vil lese og se våre saker.
For mye av dette arbeidet innkasserte Utviklingsdesken og Adresseavisen gull, sølv og hederlig omtale for tre av våre prosjekt under den prestisjetunge SNDS-konferansen (Society for News Design Scandinavia). I tillegg mottok vi «best in show» for vår USA-serie om trøndere i New York. Les saken her

Et av våre viktigste utviklingsarbeider gjennom 2015 har vært å gjøre den digitale presentasjonen av redaksjonelle storsatsinger bedre og mer gjennomarbeidet. Ved å skape nye verktøy har målet vært å kunne gi våre brukere en unik og gjennomarbeidet presentasjon av vårt gode innhold.
God digital utvikling er som annet byggearbeid: Noe av det viktigste er grunnarbeidet og fundamenteringen. Vi har også jobbet mye med den digitale grunnmuren vår i 2015. Særlig viktig har det vært å forbedre brukeropplevelsen på mobil ved å få ned lastetiden på sidene våre slik at tilgangen til nettstedet oppleves raskere.
En stadig større del av nordmenns mediebruk skjer i sosiale medier. For Adresseavisen innebærer det at mange kommer rett inn til enkeltartikler og ikke til forsiden av adressa.no. Derfor har vi jobbet mye med å legge flere og mer relevante lenker i sakene, slik at du som leser alltid kan finne andre saker du er interessert i når du er inne på nettstedet vårt.

Trd.by

Adresseavisen har de siste årene sett samme utfordring som mange andre mediehus: Yngre brukere har ikke det samme forholdet til oss og nyhetene våre som eldre brukergrupper har. I desember 2014 ble det derfor bestemt at man skulle starte et forprosjekt kalt «trondheimby.no». I dette forprosjektet laget vi saker og design som vi deretter tok ut til to ulike testgrupper med representanter for antatt målgruppe 18-30. Etter workshops med testgruppene ble det laget en innholdsstrategi for et helt nytt nettsted i Trondheim, med mål om å bli det mest brukte nettstedet i den aktuelle målgruppa. Blant anbefalingene var å korte ned navnet, slik at «trd.by» ble det nye navnet, med en miks av korte nyheter, utelivsstoff, livsstilssaker, underholdning og nye typer idrett.
17. mars ble det vedtatt at vi skulle lansere prosjektet trd.by og lanseringsdato ble satt til 15.juni. Og 15.juni lanserte vi! I dagene før lanserte vi dessuten trd.by på både Facebook, Instagram, Snapchat og Twitter – med ulike publiseringsstrategier. Vi laget dessuten nettsiden trd.by spesielt for mobil og tilpasset denne til PC etterpå – ikke omvendt, slik det har vært vanlig tidligere – samtidig som vi lanserte apper både for Apple- og Android-enheter.
I dag, syv måneder senere, har vi i gjennomsnitt ca. 65 000 unike brukere og 300 000 sidevisninger hver uke. Det jobbes også med videreutvikling av nettstedet for at det så fort som mulig skal kunne stå på egne bein. Trd.by vil informere, underholde og oppdatere. Og vi vil gjerne vise frem nye lokale profiler og ulike spennende typer fra Trondheim. Hver dag!

Trd.by-redaksjonens mest leste saker:
Er du jenta fra nattbussen John Petter leter etter?
Paris Hilton liker Helene på Instagram
Her finner du Trondheims skjulte sexklubb

Ny avis og digitalt først
Vi har gjennom flere år jobbet for å videreutvikle papiravisen vår. Selve tabloidprosjektet har gått i to faser; fram mot avis på én seksjon mai 2014. Redesign og tilpasning til digitalt først-strategi fra høsten 2014.

Selve hovedstolpen i prosjektet har vært å integrere en arbeidsform slik at man kan dra fordeler av det digitale arbeidet fullt ut. For å få til dette har redaksjonen vært tett involvert i prosessen hele veien. Spesielt har vi lagt vekt på arbeidsflyt, visuell journalistikk og produksjon.

Den nye tabloiden skal tåle endring og ha lang levetid, være lett å produsere og fremstå innbydende. All design og navigasjon har blitt endret med tanke på akkurat dette. Dagens seksjonsinndelinger kan lett endres siden alle hovedsaker har egne vignetter. Alle malene er like gjennom hele avisen, det er kun farge som skiller de ulike seksjonene. Vi har svært få spesialmaler, og typografien skiller kun nyhetssaker, meningsytringer og anmeldelser. Nye fonter og farger videreføres også i det nye adressa.no-designet.

Adresseavisen kommer i én del fra mandag til onsdag. På torsdag følger Trondheimsseksjon, på fredag kommer Hjem og på lørdag er det Økonomiseksjon og Ukeadressa. Alle legg har fått ny design og Ukeadressa kom i ny drakt 2. januar 2016.

Avisen fremstår ulikt på hverdag og helg. På fredag og lørdag er Adressa-A’en tydeliggjort i negativ med blå bakgrunn, den gotiske logoen står under A’en. På denne måten binder vi sammen ny og gammel tid, med et design som gir assosiasjoner til digitale virkemidler, men samtidig holder på det gamle og bygge opp under merkevaren.

Selve fleksibiliteten i avisproduktet gjenspeiles også på side 2 og 3 i avisen. Dette er nå to enkeltsider med ny design, med leder på side 2 og en valgfri sak på side 3. Ønsker man et fast kommentarmiljø på side 2 og 3 kan dette lages veldig enkelt. Fleksibiliteten gjenspeiles også ved at hovedtittel kun står på én side, dette forenkler deskarbeidet og tittelinnholdet blir mer poengtert.

Å lage en papiravis med et «digitalt først»-perspektiv er en øvelse i seg selv. Disse to plattformene er svært forskjellige. Digitalt snakkes det ikke mye om tekstlengder, det gjør man absolutt i papir. Vi ønsker ikke at journalisten skal skrive saken to ganger. For å unngå dette er det nå innført ulike tekstlengder. Skriver man en digital tekst på f.eks. 3000 tegn, skal denne passe inn i en 3000-mal på papir. På denne måten jobber man effektivt og journalisten vet hvilket innhold det er plass til.

De viktigste resultatene med hele prosjektet har vært en produktforbedring og en mer innbydende avis. Det digitale innholdet har hevet kvaliteten og antall saker har økt. Redaksjonen har som helhet tatt flere skritt fremover i kompetanse. Involvering har gjort at mange flere forstår behovet for endring og det har vært stor endringsvilje. Den effektive designen gjør at avisen er lett å produsere og arbeidsflyten er tilpasset en mindre papirdesk.

Vi mener selv at avisen fremstår som innbydende og lett å lese. Like etter lanseringen den 22. august viste kundetilfredsmålingen en score på 79, hvor 100 er høyest. I november viste samme måling en score på 80. Vi har aldri tidligere hatt en så høy kundetilfredshet på papiravisen.

Ukeadressa - fra glanset magasin til aktualitetsmagasin og en del av hovedavisa
Første nummer etter omlegging – 2. januar 2016
Etter to år i glanset drakt valgte Adresseavisen å gi Ukeadressa et godt, tykt avispapir, noe tykkere enn vanlig papir. Magasinet kommer nå i mye større format enn tidligere, fra A4 til tabloid. Det tykke papiret, som gjør flatene noe hvitere og bildene noe skarpere, gjør sammen med designet at Ukeadressa fremstår som et magasin i den store avispakken på lørdager. Ukeadressa har fått nye fonter, og hovedtrekk fra tabloiden er tatt med inn i det nye designet. På denne måten skapes det en helhet i produktpakken.
Ukeadressa uten glans og med ubeskåret format gir betraktelig kortere deadline. Ukeadressa er nå et aktualitetsmagasin i større grad enn tidligere. Vi kan nå fortelle historier mens de fortsatt er i nyhetsbildet. Et godt eksempel på dette er mobbesaken i Klæbu hvor en ung jente ble mobbet gjennom hele ungdomsskolen. Her kunne vi fortelle foreldrenes sterke historie like etter at dommen var falt. Leserne er med oss hele veien, noe som delingen av saken på Facebook viste. Saken hadde nok ikke fått like stor oppmerksomhet om den ikke hadde vært så fersk.
Når man går opp i papirformat får både tekst og bilder større plass. Det som før var 60 sider er nå redusert til 48 sider. Vi utnytter også det store formatet til luftigere layout, for å skille magasinet fra nyhetssidene.
I nye Ukeadressa er det mange nye spalter med fellesnevneren lokalt stoff. Leserundersøkelser viser at det er lokalt stoff folk vil ha. For å nevne noen av spaltene kan vi trekke frem «Bak døra», som er et intervju med lokale, aktuelle personer som er eksperter på noe vi lurer på. Temaene kan f.eks. være «Hvorfor er lille Trondheim så forurenset» eller «Er et forbud mot røyking en god idé?» En annen spalte som er verdt å trekke frem er «Fra tid til annen», et popkulturelt essay som knytter sammen «da» og «nå».  Bokanmeldelsene har nå flyttet inn i Ukeadressa, sammen med spalten «Det er nå det skjer».
«Bildefortellingen» er fotografenes nye arena. Her viser vi hver uke frem det beste lokale blinkskuddet og en liten personlig tekst. Vi gir kryssordet noe mer plass, og for kryssordentusiasten er det nok mye bedre å løse kryssordet på avispapir enn på glans.
Vi beholder bildesammenligningen «Før og nå» og «Kjøkkenveien». Den populære spalten «På Benken» er også med videre. Hovedsaken og Portrettet er fortsatt hovedstolpene i Ukeadressa og får den største oppmerksomheten i magasinet.
Etter tre nummer har vi inntrykk av at leserne er godt fornøyde og det er vi selvfølgelig glade for. Noen har savnet den gamle naturspalten «Stifinner» av Jon Østeng Hov, men av naturlige årsaker så måtte den jo en gang slutte. 

Skifte av sjefredaktør

26. mai overtok Tor Olav Mørseth (34) som sjefredaktør i Adresseavisen. Arne Blix (61) gikk da av etter åtte år i stillingen.

Arne Blix ble takket av med en avskjedslunsj for alle ansatte 22. mai.

Mørseth presenterte sin nye redaksjonelle ledergruppe 6. november:

Kirsti Husby, nyhetsredaktør
Tone Sofie Aglen, politisk redaktør
Ingeborg Volan, utviklingsredaktør
Sondre Mikal Alvær, HR-leder

 

I Adresseavisen sier vi at vi skal være en kritisk medspiller til utviklingen i denne regionen. Det betyr at vi har en grunnleggende positiv holdning til utvikling og virksomhet, men vi skal ikke og kan ikke bli en heiagjeng. Ukritisk klapping fra sidelinjen har aldri brakt samfunnet fremover. Vår viktigste rolle er å påpeke svakheter, maktmisbruk og konsekvenser av valg som blir tatt. Først på den måten tror vi det er mulig å få en informert debatt om det som skjer, og bare på den måten kan vi sikre at også de som ikke sitter i maktposisjoner, har mulighet til å påvirke.

Når vi kritiserer, gjør vi det ut fra en tro på at vi bringer samfunnet videre og at vi gjør den verdenen vi lever i litt bedre. I forbindelse med valgkampen i fjor, avslørte vi for eksempel 1781 alvorlige hendelser i eldreomsorgen i Trondheim. Et av dem var 82 år gamle Eldbjørg, som ble revet ut av rullestolen sin av en utagerende medpasient. Hun brakk lårhalsen. Eldbjørg kom seg aldri, og døde to uker senere. Det er såpass alvorlig at vi mener folk har rett til å vite det, og vår avdekking fikk da også umiddelbare konsekvenser. Politikerne kom raskt på banen og lovte flere ressurser til eldreomsorgen.

Vi tror frie medier er en nødvendig del av et velfungerende demokrati, og at det å påpeke svakheter er en nødvendig del av det å bli bedre. Derfor sier vi at vi kritiserer utav kjærlighet og utav en tro på at det kan bli enda bedre. Og derfor er det ingen motsetning mellom det å være kritisk og det å være en medspiller.

Nedenfor følger rapporter med eksempler fra de ulike avdelingene i redaksjonen.

Bildene av tusenvis av livredde flyktninger skylt opp på strendene rundt Middelhavet, folkevandringene gjennom Europa og reisens endestasjon: Møtet med det norske mottaksapparatet, asylmottakene og små lokalsamfunnene i Midt-Norge.

Vi har møtt mennesker som har opplevd krigens grusomheter tett på kroppen, og fortalt om deres håp om et nytt liv i Norge. Vi har laget saker om små og store kommuners enorme innsats for å stable akuttmottak på beina og hjertevarmen hos de mange frivillige.  Men vi har også skrevet om innvandringsmotstanden, og de som forsøker å utnytte systemet økonomisk samt konfliktene og innstramningene i asylpolitikken.

Terror, fallende oljepriser og klimakrisen angår oss alle. Vi har prøvd å gi våre lesere innblikk i det store bildet gjennom løpende nyhetsdekning og analyser, men også konsekvensene for folk, politikk og næringsliv lokalt. I forbindelse med klimatoppmøtet i Paris i høst satset vi tungt på å synliggjøre både effekter av klimaendringer og hva som må til av hver enkelt av oss for å nå nye, ambisiøse klimamål. 

Når vi ser tilbake på 2015 er det kanskje ett ord som beskriver nyhetsbildet mer enn noe annet: endring. Store globale endringer påvirker også våre lokalsamfunn, men spennende endringer og nyskapinger skjer også her hjemme. Vi har hatt søkelyset på alle sider av NTNU fusjonen og fulgt prosessen mot å bli Norges største universitet. Planene om en ny universitetscampus vil prege byutviklingen i Trondheim i mange år fremover. Samtidig ser vi at Trondheim og Trøndelag raskt vokser frem som et sentralt arnested for spennende gründer- og innovasjonsvirksomhet. Dette temaet kommer vi til å skrive mye om fremover.

Endring preger ikke bare den største byen, men hele regionen. Adresseavisen er en regionavis, og nyhetsdekningen vår skal speile viktige spørsmål i hele regionen. Vi har vært tett på debatten om Stor-Trøndelag og vi har hatt stor oppmerksomhet på spenninger og konflikter i kommunene og fylkeskommunene i Midt- Norge.

Vi endrer oss også, og det merker du blant annet på måten vi formidler våre nyheter på. Dekningen av små og store hendelser skjer stadig oftere i sanntid. Da setter vi opp vårt livestudio på adressa.no for å holde deg oppdatert på løpende utvikling, og du som leser er også invitert til å bidra i dekningen med tekst og bilder. Årets mest spennende eksperiment med livsending skjedde 9. april i forbindelse med markeringen 75 års-dagen for invasjonen. Da laget vi «9. april - minutt for minutt». Målet var at det skulle bli en helt ny måte for leserne å oppleve historien på, ved at vi dekket 9.april 1940 slik vi ville gjort det i dag.

På de største hendelsene kjører vi selvfølgelig også live TV. I forbindelse med kommune og fylkestingsvalget i høst kjørte Adresseavisen livesending hele kvelden med utegående reportere på valgvakene, programverter og gjester i studio. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra vårt publikum på dette tilbudet.

Vår oppgave er å sette samfunnsaktuelle saker på dagsorden for deg som leser hver dag. Dette året har vi hatt mange saker som vi mener har vært med på å prege nyhetsbildet både lokalt og nasjonalt. I forkant av kommunevalget bestemte vi oss for å se på hvordan det egentlig står til i eldreomsorgen i Trondheim. En gjennomgang av alle avvikene som er meldt inn av de som jobber i eldreomsorgen, tegnet et dystert bilde av situasjonen. Dette ble den største debattsaken lokalt i valgkampen.  Senere på høsten kunne Adresseavisen også vise frem avvikene innenfor områder som skole, barnehage samt boenheter for psykisk syke barn og barnevern.

For Adresseavisen er det viktig å speile debatten både lokalt og nasjonalt. Vi er opptatt av å løfte de store debattene, som hvordan vi tar imot flyktninger, radikalisering, klima og hvordan det nye kommunekartet blir. Samtidig er vi en arena der terskelen skal være lav for å løfte fram de nære ting. Mathall, sykkelstier og parkering av elbiler er eksempel på lokale saker som skaper debatt. Byutvikling er et tema som alltid engasjerer våre lesere. Alt fra hvordan havneområdene disponeres til utbygging av dyrkamark og handelssituasjonen i Midtbyen. I slike spørsmål er det viktig for oss å slippe frem kritiske røster – enten det er intervjuobjekter med ulike meninger eller leserbrevskribenter.
Men debatten stanser ikke i avisspaltene. Da Adresseavisen flyttet til byen arrangerte vi et godt besøkt folkemøte om byutvikling, og også under valgkampen arrangerte vi debatter. Den typen folkemøter har vi som mål å ha flere av i 2016.

Her kan du lese mer om våre viktigste nyhetssatsninger dette året: 

NTNU fusjonerer
I januar 2015 vedtok NTNU å fusjonere med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik. Adresseavisen har dekket fusjonen helt fra starten i 2014 frem til det kontroversielle styrevedtaket 28. januar i 2015. Vi har formidlet ledelsens vyer og ansattes sterke skepsis, splittelsen i NTNU-styret, spørsmålet om sivilingeniørutdanningens skjebne, hva fusjonen betyr for Trondheim som studentby, faren for kulturkollisjoner mellom høyskole- og universitetsmiljø, rapportene som har etterlyst fusjonsgevinster, advarsel om datasammenbrudd osv. Vi har fulgt debatten, trukket frem problemstillinger og stilt spørsmål som: Hvilke gevinster kan fusjonen gi, blir NTNU for stor, kan universitetet miste faglig fokus, vil NTNU opprettholde sin popularitet. Vi har forsøkt å belyse saken fra topp til bunn, fra Kunnskapsministeren til fagforeningsrepresentanter og ansatte. Den sterke motstanden og andre sider ved fusjonen avspeiles også på våre meningssider. 
I forkant av at fusjonen trådte i kraft 1. januar 2016, besøkte vi Gjøvik og Ålesund for å vise leserne hvilke miljøer som kommer inn i NTNU. Vi presenterte også de industrielle miljøene som er knyttet til høyskolene. På politisk side har fusjonen vært lite kontroversiell. Unntaket er spørsmålet om Høgskolen i Nord-Trøndelags tilhørighet, der politikere i Nord-Trøndelag har ønsket at HiNT skulle bli en del av NTNU. NTNU har imidlertid ment at universitetet ikke vil ha noen faglig gevinst av en slik fusjon, og HiNT har dermed valgt å gå inn i det som i dag heter Nord universitet. Denne prosessen fulgte vi frem til fusjonen ble virkelighet 1. januar i år.

Her kan du lese intervju med rektor Gunnar Bovim 
Ti ting du bør vite om fusjon

NTNU Campus
Sterkt på overtid kom i august rapporten fra Metier og Møreforskning som slo fast av samling av universitetscampus i Trondheim er god samfunnsøkonomi. En knapp måned senere fjernet statsminister Erna Solberg all usikkerhet og slo fast at NTNU skal samles på en campus.
NTNU har ansatt campussjef og nå jobbes det med planlegging av den store utbyggingen. Campusprosjektet vil sammen med fusjonen radikalt endre hvordan utdannings-Trondheim fremstår og fungerer. Vi har fulgt campussakens kronglete vei til beslutning - og ennå gjenstår det å se hva som blir resultatene.

Ni ting du bør vite om campus
Flytter 14 000 studenter
Innovasjonssenter først i campuskøen

Flyktningkrisen: Fra Lesvos til Midt- Norge
En av de viktigste nyhetssatsningene for Adresseavisen høsten 2015 var flyktningkrisen. Vi var på  Lesvos der livredde mennesker kom i land, og døde mennesker ble skylt opp på strendene. Vi har fulgt flyktningene på reisen gjennom Europa. Og vi har ikke minst dekket bredt alle de problemstillinger som har kommet i kjølvannet av at tusenvis har kommet til Norge i håp om asyl. Dette har satt våre lokalsamfunn på prøve. Vi har laget saker om stor hjertevarme og innsats fra frivillige, og vi har dekket små og store kommuners enorme innsats for å stable akuttmottak på beina. Men vi har også skrevet om de som forsøker å utnytte systemet økonomisk, om dårlige bo- og sanitærforhold på mottakene, innstramninger i asylpolitikken og konsekvenser av dette.  Denne krisen er ikke over. Adresseavisen vil også i året som kommer ha tungt søkelys på migrant- og flyktningkrisen.

Her kan du lese historien om Elyud Dawit ( 6) fra Eritrea som døde under flukten over Middelhavet
 
Her kan du lese historien om da vår reporter Åge Winge fulgte en flyktningfamilie gjennom Europa

Her kan du lese om en av konfliktene som oppstod rundt asylmottaket på Hitra

Sexforbryterne
Flere ganger før jul 2014 så vi gjentatte ganger at sexforbrytere fikk redusert straff i alvorlige overgrepssaker i trønderske domstoler fordi saker ble liggende i skuffen hos politiet. Det var bakgrunnen for serien «Sexforbryterne». Vår gjennomgang av dommene viste at i minst 75 av de 224 straffesakene hvor personer har blitt dømt for sexforbrytelser i Trøndelag mellom 2010 til og med 2014 fikk forbryteren redusert straff grunnet unødig lang saksbehandlingstid hos politi, påtale og/eller domstolene. Dette vil si hver tredje seksualforbryter. I disse 75 sakene er det 102 personer som har blitt utsatt for overgrep. 82 av disse var yngre enn 16 år da de ble offer for en sexforbrytelse – altså fleste sakene omhandler overgrep mot mindreårige jenter og gutter. Alle de som var over 16 år da de ble utsatt for overgrep var kvinner.

Sexforbryterne som fikk lavere straff
Mannen som voldtok henne slapp å sone halve straffen 

Brannen på Ringve museum
3. august oppsto en brann bygningene på Ringve i Trondheim, som er Norges nasjonale musikkmuseum. Adresseavisen satte raskt opp et livestudio hvor vi fulgte brannen tett. Artikler, videoer, bilder og livestudio med direktesendt tv ble publisert på adressa.no fra den aktuelle dagen og uken som fulgte. Vi var tidlig ute med å gjøre rede for brannsikringstiltakene museet hadde gjort. I den løpende dekningen ble blant annet museets rutiner for behandling av instrumenter ved en brann beskrevet, hvor mange instrumenter som fikk skader og hvilken betydning kulturinstitusjonen har i Norge.

Livestudio Ringve brannen

Elvas tapte sølv
I forbindelse med starten på laksesesongen i elvene i 2015, publiserte Adresseavisen 29. mai den digitale og multimediale fortellingen Elvas tapte sølv. Dette ble fulgt opp med en rekke nyhetsartikler på nett og i papir. Bakgrunnen for Adresseavisens satsing er Trøndelags spesielle betydning for laks og laksefiske, med mange kjente lakseelver, og Trondheimsfjorden som sies å være verdens viktigste laksefjord. Samtidig har bestandene av laks hatt en bekymringsfull nedgang over mange år. Avisen belyste situasjonen for laksen i elvene og i sjøen i dag, men vi tok også et historisk tilbakeblikk. Fortellingen bygger på et bredt utvalg av kilder. Vi intervjuet blant annet representanter for sportsfiskerne, oppdrettsnæringen, forskningen og elveeierne.

Her kan du lese saken

Bydelssjekken
Høsten 2015 besøkte vi ti utvalgte bydeler i Trondheim,  Utleira, Ranheim, Lade, Sjetnmarka, Tyholt, Byåsen, Kolstad, Trolla, Byneset og sentrum. Målet var å komme tett på folk og vise noe av det folk er opptatt av i de ulike bydelene. Vi valgte å lage saker om temaer som folk i stor grad er opptatte av uansett hvor de bor. Likevel med lokale og nære eksempler. Eksempler er dugnad, frivillighet, idrettshall, byplanlegging, byutvikling, utbygging, vekst, friluftsliv, marka, sjøen, arbeidskraft og skole.

Her er lenke til oppsummeringssaken, som i kartet i toppvedlegget også har lenker til alle sakene

Ruskjøring i Trøndelag
Vi ønsket å belyse ruskjøring som samfunnsproblem ved å kartlegge hvor omfattende problemet er og hvordan det påvirker de involverte og samfunnet for øvrig. Ved å systematisere alle ruskjøringsdommene fra de trønderske tingrettene i 2014 fikk vi et datamateriale som ga grunnlag for mange gode innfallsvinkler til saker. Vi så blant annet at mange var dømt for ruskjøring flere ganger, ungdommer var overrepresentert, og at mange av de dømte var involvert i ulykker. Vi laget også en infografikk til papir, nett og mobil med flere av funnene fra dommene. Vi snakket blant annet med personer som hadde blitt dømt for ruskjøring og en familie som hadde mistet datteren i en ulykke hvor sjåføren hadde ruskjørt for å vise konsekvensene av ruskjøring. I forbindelse med serien ønsket vi også å vise at det er store mørketall og ba derfor Folkehelseinstituttet om å beregne antallet ruskjørere man møter på E6 fra Trondheim til Oppdal. Som en avslutning på serien gjennomgikk vi ulykkesrapportene til Statens vegvesen for å se hvor ofte rus var en medvirkende årsak til dødsulykker på trønderske veier. 

Alt om ruskjøring i Trøndelag 
Du møter sju ruskjørere på E6 fra Trondheim til Oppdal:

Markeringen 9. april
I forbindelse med markeringen av 9. april og 75 års-dagen for invasjonen ville vi gjøre noe annerledes og nytt, og ideen om å lage «9. april - minutt for minutt» dukket opp. Målet var at det skal bli en helt ny måte for leserne å oppleve historien på, ved at vi dekket 9.april 1940 slik vi ville gjort det i dag.
Adresseavisen har de siste årene dekket store hendelser gjennom direkte oppdateringer med tekst og bilder. Det gjør det lett og spennende for leseren å følge hendelsene fra minutt til minutt. Med å dekke 9. april som om det skjedde i dag vil vi gi leseren nærhet til og innsikt i de historiske hendelsene denne dagen.
Primært ville vi fortelle hva som skjedde da Trondheim ble okkupert. Men invasjonen var jo over hele Norge, så også det viktigste utenfor Trondheim og regionen ble dekket. Vi startet liveoppdateringen 06.00 og holdt på til 23.00. Gjennom innhenting fra en rekke kilder sørget vi for at leseren ganske nøyaktig fikk vite hva som skjedde hvor og når det skjebnesvangre døgnet.
Deler av Adressa.no-fronten den dagen og tekstliven fikk vintage-utseende så det så ut som 1940. Livestudioet besto av to oppdateringsblokker (feeder). Hovedfeeden med hendelsene, og sidefeed med reaksjoner fra leserne våre. Det var poster blant annet hentet fra Twitter. Vi publiserte også bilder, videoer og artikler om invasjonen på denne feeden.
Vi fikk mange og ikke minst gode tilbakemeldinger gjennom dagen. Flere kommenterte på Twitter, lenket opp på Facebook, og sendte oss mail. Vi hadde også utenlandske lesere - til tross for norsk manus.

Her kan du se hele dekningen vår

På æren løs
Konfliktrådet meklet i 36 innvandrerfamilier:

Jenta trues med syre i ansiktet - kjæresten er ikke «godkjent». Tenåringsgutten kontrolleres - familien er redd han skal bli «for norsk». Kvinnen drapstrues - hun er blitt gravid med «feil» mann. Frykten for rykter blant egne landsmenn er stor.

I desember 2015 satte Adresseavisen søkelyset på æresvold, trusler og sterk kontroll.
Konfliktrådet i Sør-Trøndelag startet i 2012 det nasjonale pilotprosjektet «Et spørsmål om ære?». Prosjektet sprang ut fra Justisdepartementets handlingsplan mot vold i nære relasjoner, der det het at «tilbudet om tilrettelagt dialog skal videreutvikles innenfor saker som gjelder æresrelatert vold, inkludert tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ekstrem kontroll». Det er første gang et Konfliktråd i Norge systematisk har gått inn i slike saker i et nasjonalt pilotprosjekt. Adresseavisen ba om, og fikk et unikt innsyn i alle de 42 sakene fordelt på 36 familier, i anonymisert form.

Historiene og problemstillingene presenterte vi i en stor nyhetsfeature i Ukeadressa og i flere nyhetssaker. På adressa.no ble det publisert et eget nettrigg med 16 historier fra Konfliktrådets prosjekt. Gjennom sterke enkelthistorier ønsket vi å gi en bedre forståelse av utfordringene i enkelte innvandrerfamilier. I denne serien var det et mål å få flest mulig av de involverte i tale, både familiene, men også ungdommer, foreldre, meglere, kommunen, imamen og integreringsmyndighetene.

I en tid der asylankomstene har gått i været og befolkningen med ikke-vestlig bakgrunn forventes å øke tilsvarende, er det viktig for Adresseavisen å belyse alle mulige konsekvenser av dette, også de negative. Mange av sakene som vi presenterte, handler om ulik grad av integrering i det norske samfunnet. Det mange av familiene sliter med, er nettopp å finne balansen mellom å ivareta hjemlandets tradisjoner og kultur – og å tilpasse seg sitt nye samfunn. Informasjon om og innsikt i disse mekanismene er viktig for en opplyst offentlig debatt om temaet.

Her kan du lese alle historiene om æresvold:

16 historier om vold, trusler og kontroll utløst av ære
– Ønsket om å leve livet var sterkere enn frykten for at de skulle finne meg

Knivstikking på Torvet
14. april 2015, ca. klokken 15.23 skjedde en svært dramatisk hendelse på Torvet i Trondheim. Torunn Mæhlen (47) og hennes daværende kjæreste Tor Helge Eillertsen (50) ble brutalt og uprovosert knivstukket av en nå 26 år gammel mann. Etter at trondhjemmeren hadde knivstukket de to vennene, nektet han å overgi seg til politiet. Han fortsatte å true med kniven. Politiet måtte derfor skyte varselskudd. Dette var det første varselskuddet i Norge etter at den midlertidige, generelle bevæpningen var innført. Adresseavisen har dekket saken tett fra første stund, og var først ute med nyheten. Vi har også intervjuet knivofrene og dekket rettssaken mot 26-åringen.

Dagen etter knivstikkingen fikk vi opplysninger om at knivmannens 20 år gamle kamerat hadde ringt Sør-Trøndelag politidistrikts nødnummer en god stund før hendelsen. Politimester Nils Kristian Moe sjekket operasjonsloggen, men fant ikke at denne samtalen var registrert.
Tre dager etter knivepisoden klarte vi å komme i kontakt med 20-åringen. Han oversendte da en skjermprint fra telefonloggen sin, som viste at han hadde ringt politiets nødnummer 51 minutter før knivstikkingen. Vi ga opplysningene til politimesteren som besluttet at operasjonssentralens lydlogg skulle undersøkes. Han bekreftet deretter at samtalen ble ringt inn nær en time før knivstikkingen, og at melderen varslet om en person med kniv som truet med å ta livet sitt. Dette var imidlertid ikke loggført.
Moe konstaterte at meldingen burde ha vært loggført, og at politiet burde ha rykket ut da de fikk nødtelefonen.
Spesialenheten for politisaker startet etterforskning av politiets håndtering av samtalen etter Adresseavisens sak.
Vi ba deretter om innsyn i lydloggen fra politiet for å kunne gi leserne svar på hva som ble sagt i samtalene med politiet. Politimesteren sa nei, men etter å ha klaget til flere instanser ga politidirektoratet til slutt innsyn i transkripsjonen av samtalen – som vi deretter omtalte.
Her kan du lese saken

Teppefall
18. juni 2015 publiserte Adresseavisen «Teppefall», hvor identiteten til en av bakmennene bak norges største distributører av narkotika fra det mørke nettet avdekkes. I «Teppefall» følger Adresseavisen krypterte spor ut fra det mørke nettet og til en 29-åring som bor bare noen hundre meter fra Norges største politistasjon i Oslo. Mannen er ikke tidligere straffet og har i årevis skjult seg bak avansert teknologi som Tor, Bitcoin og PGP. I begynnelsen av juni ble han pågrepet av Kripos som følge av Norges første etterforskning av narkotikasalget fra det mørke nettet. Operasjon Marco Polo ble opprettet noen måneder etter at Adresseavisen publiserte serien Silkeveiene, som kartlegger nettopp omfanget av denne lite kjente narkotikakriminaliteten.

Jakten på Corleone
Jakten på «Corleone» er den ukjente historien om Norges største importør av doping. I minst ti år har en nordmann (33) innført vanvittige mengder doping. Saken viser at mannen har vært under politietterforskning tre ganger, ved to av anledningene har han unnsluppet fordi han har reist til Thailand hvor han har oppholdt seg siden. Fra Thailand har han sørget for at over 34 kg doping har havnet i hendene på fire trønderske hovedmenn som solgte midlene til muskeljagende menn over hele landet i årevis. Mennene ble dømt i Operasjon Gilde i Trondheim til norgeshistoriens strengeste straffer for dopingkriminalitet. «Corleone» ble aldri tatt for å ha importert råstoffet til trønderne.
Jakten på «Corleone» viser at sporene etter 33-åringens virksomhet også er synlig i flere av de største norske dopingsakene siden 2007. I tillegg organiserte «Corleone» systemer hvor kjenninger og andre ustraffede menn ble brukt til å ta imot doping og penger ment for videresalg, til å produsere doping i et bolighus og til å sende over 2 millioner kroner tilbake til «Corleone» i Thailand. Samtlige ble dømt mens «Corleone» slapp unna igjen. Nå er mannen siktet av Sør-Trøndelag politidistrikt som har som mål å få «Corleone» utlevert fra Thailand og stilt for retten i Trondheim i løpet av 2016. Saken vår har ført til utspill fra politiker og statsadvokat om å få heve strafferammen for dopingforbrytelser fra 6 til 10 år.

Jakten på Corleone

Kommune- og fylkestingvalget 2015
Eldreomsorgen er alltid en gjenganger i valgår. Vi bestemte oss for å dokumentere hvordan eldreomsorgen er i Trondheim opp mot lovnader som var gitt av byens politikere de siste årene under rødgrønt styre. Vi fikk innsyn i alle avvikene som er meldt inn av ansatte de siste par årene. Vi fant 1781 alvorlige avvik i hjemmebasert omsorg og på sykehjem. Mange av dem handlet om feilmedisinering, seksuelle overgrep, vold og trusler.  Sakene vakte riksoppmerksomhet og ble et tema i valgkampen. Det førte blant annet til at Oslo endret policy og ga innsyn i sine avvik. I Trondheim lovet ordføreren en økning i grunnbemanningen.
Valgkvelden satset vi på dekning i tre kanaler: nett, tv og papir. Vi hadde direktesending på TV fra vårt nye studio i nytt hus i Trondheim sentrum med programleder, kommentator og gjester i studio. En flerkameraproduksjon med innslag fra valgvaker og på Skype. I tillegg hadde vi livestudio på adressa.no  hvor vi tok inn hendelser, debatt, reaksjoner fra sosiale media og fra egne reportere i felten. 8000 fulgte TV- sendingen denne kvelden, mens vi på adressa.no hadde  tilsammen 1,699 mill sidevisninger. Dette er 4-500 000 flere sidevisninger enn på en vanlig dag.
Vi nådde mange i Midt-Norge med våre nyheter om valgresultat, analyser, kommentarer og reportasjer i tråd med samfunnsoppdraget til Adresseavisen. Med full innsats fra hele redaksjonen.

Her kan du se noen av sakene fra valgdekningen i år:
Kommentar: Uovervinnelige Rita
Venstre beholder sine fire i bystyret i Trondheim
Hvor lenge vil Rita sitte?
- For å være ærlig, dette hadde jeg ikke trodd
Pensjonistpartiet ser ut til å ha gjort et brakvalg i Trondheim
Fortsatt Ap-styre i begge trøndelagsfylkene
Skuffende resultat for Høyre i Trondheim
Overraskende stor Ap-oppslutning etter forhåndsstemmene 

Prisfallet på olje kom som et sjokk på Norge. Årsaken til at prisene raste nedover var overproduksjon i verdensmarkedet. Store kutt i de store selskapene førte til stigende arbeidsledighet. Det høye kostnadsnivået i oljebransjen ble tydelig. Konsekvensene for Vestlandet var mye større enn i Midt- Norge. men selskaper som Reinertsen måtte redusere arbeidsstokken betydelig.
Adresseavisen fulgte kuttene i Trøndelag gjennom nyhetsdekning og møter med arbeidsledige ingeniører. 
Vi utviklet et eget barometer for bortfall av oljearbeidsplasser i Midt-Norge. Flere hundre arbeidsplasser gikk tapt i landsdelen. 
Utpå høsten gikk verftet Nordyard i Rissa konkurs og 70 ansatte mistet jobben. Senere ble verftet startet opp på nytt under navnet Fosen Yard som fikk en større kontrakt med Hurtigruten og dermed var mange av arbeidsplassene berget.

Med dette som bakgrunn satte Adresseavisen vinteren 2013 i gang en større satsning kalt «Oppdraget». Delvis inspirert av realitysjangeren setter vi sammen team som får et journalistisk oppdrag. Teamene består av medarbeidere fra ulike avdelinger, med ulik alder og bakgrunn. Oppdragene gis av sjefredaktøren og tildeles med hele redaksjonen til stede. Oppdraget kan ikke endres, og teamet må følge faste spilleregler. I to uker jobber de tett sammen og publiserer saker underveis. Publikum kan delta med innspill og får innsyn i hvordan vi jobber.

Oppdraget har fortsatt også i 2015. Her kan du lese mer om årets prosjekter:

Oppdrag Byutvikling
Byutvikling i Trondheim er ikke bare et tema for ekspertene, men noe som angår alle som har et forhold til denne byen. I juni 2015 fikk en gruppe i redaksjonen i oppdrag å se på utviklingen av Trondheim sentrum. I de to ukene som Oppdraget pågikk skapte Adresseavisen stor debatt blant annet om Brattøra ble den bydelen man ønsket, vi viste at stadig flere barn flytter fra sentrum og vi så fremover på hva som skal skje med Nyhavna. Vi arrangerte også et folkemøte hvor flere hundre personer møtte opp. 
Waage angrer han sa ja til hotellet på Brattøra
Koteng: Brattøra er en fiasko som bydel
Klara er et av få midtby-barn

Oppdrag Klima
Oppdraget som ble gitt lød som følger:
I november samles verdens land i Paris for nok en gang å forsøke å bli enige om grep for å redde verden. Sist klima var verdens viktigste sak var i 2009. Da kjøpte bedriftene klimakvoter, kommunene vedtok utslippsreduksjon – men det ble ingen forpliktende avtale. Hva har skjedd siden da? Hva kan vi gjøre i framtida? Hva kan DU gjøre?
Seks journalister og en reportasjeleder jobbet med dette i 10 arbeidsdager og satte fokus på en rekke aspekter ved klimaspørsmålet.

I hovedsak delte vi inn dekningen slik:
1. Virkelighetsbeskrivelser av klimagassutfordringer lokalt, nasjonalt og internasjonalt med vekt på å øke kunnskapsnivået om saken fram mot klimatoppmøtet. Her ble det brukt mye grafikk, video og dobbeltsidesoppslag på papir. Herunder også konsekvens-saker, særlig hvilke utfordringer klimaendring vil medføre på bygg, transport og helse.
2. Klima på privatplan: Hva kan DU gjøre for å bedre klimaregnskapet. Denne delen av oppdraget hadde som mål å gi enkle og inspirerende saker til «hjemmebruk». Vi brukte blant annet thinglink, video, grafikk og blogg som virkemidler.
3. Sette søkelys på den teknologiske nyvinningen som foregår i Trondheim og Trøndelag. Flere saker hentet fram banebrytende forskning fra NTNU og Sintef.
4. Klimasaken er også en byliv/livsstils-sak. Dermed ble det naturlig å ta en byutviklingsdebatt om bilkjøring vs kollektiv og annen ferdsel. Denne delen første til enormt engasjement og en glohet debatt mellom varaordføreren og den største utbyggeren i Trondheim.
5. Dumme spørsmål: En av medarbeiderne tok på seg oppgaven som folkets røst og stilte underveis de dumme klimaspørsmålene – og laget også til slutt en dobbeltside der alle de dumme svarene fikk sine kloke svar.

Publisering: Fortløpende på nett og papir i hele perioden.
Finalen var et Klimanummer av Adresseavisen der klimasaken fylte ca 30 sider i lørdagsavisa og klimarelatert stoff ble produsert fra alle avdelingenes egen synsvinkel. Avis-stuntet ble fulgt opp på nett med en «grønn time» lørdag formiddag da ca 30 klimasaker tok over fronten på adressa.no.

Første nummer etter omlegging – 2. januar 2016
Etter to år i glanset drakt valgte Adresseavisen å gi Ukeadressa et godt, tykt avispapir. Noe tykkere enn vanlig papir og i mye større format enn det har vært, fra A4 til tabloid. Det tykke papiret gjør flatene noe hvitere og bildene noe skarpere, sammen med designet fremstår Ukeadressa som et magasin i den store avispakken på lørdager. Ukeadressa har fått nye fonter og hovedtrekk fra tabloiden er tatt med inn i det nye designet. På denne måten skapes det en helhet i produktpakken.

Ukeadressa uten glans og med ubeskåret format gir betraktelig kortere deadline. Ukeadressa er nå et aktualitetsmagasin i større grad enn tidligere, og vi kan nå fortelle historier mens de fortsatt er i nyhetsbildet. Et godt eksempel på dette er mobbesaken i Klæbu hvor en ung jente ble mobbet gjennom hele ungdomsskolen. Her kunne vi fortelle foreldrenes sterke historie like etter dommen var falt. Leserne er med oss hele veien, noe som delingen av saken på Facebook viste. Saken hadde nok ikke fått like stor oppmerksomhet om den ikke hadde vært så fersk.

Når man går opp i papirformat får både tekst og bilder større plass. Det som før var 60 sider er nå redusert til 48 sider. Vi utnytter også det store formatet til luftigere layout, for å skille magasinet fra nyhetssidene.

I nye Ukeadressa er det mange nye spalter som har fellesnevneren lokalt stoff. Leserundersøkelser viser at det er lokalt stoff folk vil ha. For å nevne noen av spaltene kan vi trekke frem «Bak døra» som er et intervju med lokale, aktuelle personer som er eksperter på noe vi lurer på. Temaene kan f.eks. være «Hvorfor er lille Trondheim så forurenset» eller «Er et forbud mot røyking en god idé?» En annen spalte som er verdt å trekke frem er «Fra tid til annen», et popkulturelt essay som knytter sammen «da» og «nå».  Bokanmeldelsene har nå flyttet inn i Ukeadressa, sammen med spalten «Det er nå det skjer».

«Bildefortellingen» er fotografenes nye arena. Her viser vi hver uke frem det beste lokale blinkskuddet og en liten personlig tekst. Vi gir kryssordet noe mer plass, og for kryssordentusiasten er det nok mye bedre å løse kryssordet på avispapir enn på glans.

Vi beholder bildesammenligningen «Før og nå» og «Kjøkkenveien». Den populære spalten «På Benken» er også med videre. Hovedsaken og Portrettet er fortsatt hovedstolpene i Ukeadressa og får den største oppmerksomheten i magasinet.
Etter tre nummer har vi inntrykk av at leserne er godt fornøyde og det er vi selvfølgelig glade for. Noen har savnet den gamle naturspalten «Stifinner» av Jon Østeng Hov, men av naturlige årsaker så måtte den jo en gang slutte.

Kommentaravdelingen følger de tunge politiske prosessene i regionen tett. Kommunereform, fylkessammenslåing, flyktningsituasjonen og klima er områder der vi prøver å gi leserne oversikt. I valgkampen lyktes vi godt med vår ambisjon om å speile hele regionen. Generelt engasjerer vi leserne best når vi skriver om nære temaer som oppvekst, byutvikling og hverdagsliv. Ettersom vi ser at tradisjonelle kommentarer om viktige tema som politikk og klima leses dårlig digitalt, har vi jobbet mye med å fornye disse sjangrene. Vi jobber nå med å gjøre debattstoffet vårt mer relevant og engasjerende for flere, ikke minst de yngre leserne.

Adresseavisen legger stor vekt på å slippe til mange stemmer. Vi har en daglig kronikk og en daglig spalte for gjestekommentatorer ("Signert"). I papiravisen har vi hver dag to sider med leserinnlegg.
Antall innlegg i nettdebatten under våre saker på adressa.no har gått noe ned, og vi har desto flere innlegg på vår Facebook-side. Fortsatt publiseres i gjennomsnitt ca 250 innlegg hver dag. Nettdebatten forhåndsmodereres av Interaktiv Säkerhet etter våre regler.

Mest lest på adressa.no (bak knappen)

Saker åpne for alle

1. To tenåringer drept i Trondheim sentrum – 254 112 sidevisninger
2. Politiet går ut med navn og bilde på savnet mann – 245 808 sidevisninger
3. MC-fører døde i ulykke på E6 – 177 899 sidevisninger
4. VM-studio: Få siste nytt fra fotball-VM – 171 444 sidevisninger
5. Ung mann omkom i ulykke på E6 i Melhus – 159 952 sidevisninger

Pluss-saker

1. Flere funn i Odin-saken – 52 979 sidevisninger
2. De ubrukte brudekjolene – 58 543 sidevisninger
3. Se video fra da Northug og skistjernene besøkte Kristiansand i sommer – 44 672 sidevisninger
4. RBK – Valur – 43 127 sidevisninger
5. Ingebrigtsen selger huset på Øya i Trondheim – 43 059 sidevisninger

Januar:
Hør Åge sin «bilde tå`n Ivers»

Februar:
Her tar bølgen Adressa-reporteren

Mars:
Her blir Northug tatt på senga

April:
Filmet pågripelsen på Torvet

Mai:
Her kjører bilen i feil kjøreretning

Juni:
Fritt fall over Trondheim

Juli:
Sjekk denne forbikjøringen

August:
Bygger sin egen gravemaskin

September:
Her er trønderske Jonas på nakendate

Oktober:
- Jeg tenkte bare «fy f*****»

November:
- «Hate, hate, hate Molde by»

Desember:
Førjulsbad i Korsvika

I tillegg til fortløpende skolering og opplæring har Adressaskolen gjennomført følgende aktiviteter:

6.-8. februar: Helkonferansen. 47 deltakere
20.-22. mars: Skup-konferansen. 9 deltakere
24.-25. mars: Mobilvideokurs: Mariann Dybdahl og Hilde Østmoe
6.-8. mai: Nordiske mediedager i Bergen: 4 deltakere
Juni, juli og august: «Kompetanse 2015.» Kurs for alle i publiseringssystemene. Gjennomført etter at alle leverte en grundig «selvangivelse» der kompetansebehovet ble kartlagt.
27.-28. august: Redaksjonell SEO og brukerdrevet distribusjon, Fredrikstad: Simen Granviken
31.8. Internkurs: Digitale grafikker (Espen) ?? deltakere
3.-4. september: STUP-reunion Oslo: Tore September: To kurs i «Datawrapper»
Høsten: Nytt redaksjonelt arkivsystem, DCX. Kurs for alle i redaksjonen
September og oktober: «Slik lages en quiz!» Kurs for alle
11.-16. oktober: Magasinfremtiden (Toronto): Svanhild Naterstad
Høst og vinter: «Digital journalistikk» IGM. Fem todagers samlinger: Janne Solemsløkk
23. oktober. Internt kurs i digital sikkerhet med Runa Sandvik: 15 deltakere
8.-11. oktober: Global investigative journalism conference (GIJC), Lillehammer: Med stipend: Jonas, Espen. Øvrige: Grete, Berit, Marianne
1.-30. november:  Spansk i Havana: Kai Kristiansen (vikarstøtte STUP)
9.-21. november: Fotoskole Singapore med stipend: Morten Antonsen (vikarstøtte STUP)
13.-15. november: Svarte natta-konferansen: Anita Gustavsen
14. november: Høstmøtet. Intern konferansedag. 90 deltakere
17. november: NxtMediaConference på Royal Garden. 10 deltakere
3. desember: «Reporter i ruta». Live-kurs i Adressahuset arrangert av STUP. 8 deltakere

Praktikanter
Vi har i 2015 tatt i mot til sammen åtte praktikanter fra Universitetet i Stavanger, Norges Kreative Høyskole, Universitetet i Oslo og Universitetet i Nordland.

Kvalitetsloggen:
Intern språkspalte som sendes ut på e-post og samles på intranettet. "Loggen" har vært sendt ut med ujevne mellomrom i seks år. Tar opp rettskrivning og språkfeil i tekstene vi publiserer.

Evaluering:
Den viktigste daglige evalueringen skjer i avdelingene.
Som en ny praksis i 2015 har sjefredaktøren eller en av de andre redaktørene gjennomført en kort (ca 20 minutter) evaluering for hele redaksjonen hver morgen. I tillegg til tall for sidevisninger og salg, blir de viktigste sakene gjennomgått. Viktigst er diskusjoner om etiske og journalistiske spørsmål knyttet til det  vi har publisert siste døgn.

Større prosjekter og satsinger får som regel en egen gjennomgang og evaluering.

Slik avsluttes Vær Varsom-plakaten, pressens eget etiske regelverk. Folk som mener vi har brutt god presseskikk kan klage til Pressens faglige utvalg (PFU), som behandler saken og kommer med en uttalelse. De kan felle, gi kritikk og frikjenne redaksjoner.

Heldigvis har vi få saker til behandling i PFU, men av og til gjør vi feil. Når noen tar kontakt, forsøker vi å rydde opp der og da. Det går ikke alltid, og da kan det ende i en klage i PFU.

Adresseavisen mottok ingen klager på brudd på god presseskikk som ble behandlet av PFU i 2015.

De behandlet imidlertid to klager som stammet fra 2014. De kan du lese mer om under.

Men ikke alle saker ender i PFU. Når noen tar kontakt med oss og påpeker feil, forsøker vi å rydde opp i det. Da trykker vi en retting eller presisering i papiravisen, og vi retter i nettsaken, samt merker den med hvilke endringer vi har gjort.

I løpet av året har vi flyttet rettingene våre helt frem til side 2 i papiravisen for å gjøre dem ekstra synlige. Vi tror likevel fortsatt vi gjør flere feil enn vi retter, og dette er noe vi jobber for å bli bedre på.

Våre sterkeste kritikere er vi kanskje likevel selv. Hver morgen samles redaksjonen til en felles evaluering hvor vi evaluerer arbeidet vårt de siste 24 timene eller tar opp spesielle saker. Her er det høyt under taket, og lov å komme med alle synspunkter. Noen ganger er det små saker vi diskuterer, andre ganger mer gjennomgripende tema.

Noe av det vi sa oss misfornøyde med, var innsatsen vår en helg i august hvor det både være VM-runde i rallycross på Lånkebanen og Toppidrettsveke i Trøndelag. Vi konkluderte med at vår dekning av de to hendelsene var for dårlig.

En større diskusjon hadde vi også om dekningen vår flyktning- og asylstrømmen til Norge i høst. Her kom vi for sent på banen og gjorde for lite. Denne gangen var det heldigvis ikke for sent, og vi har siden lagt store ressurser inn i dette arbeidet og er stolte av dekningen vår.

Noen ganger er det likevel utenfra kritikken kommer. «Av menn, med menn», het det i en tittel i Dagens Næringsliv 21. desember i fjor. To forskere hadde gått gjennom deler av innholdet vårt på adressa.no. Det de fant der var nedslående: Bare én av fem kilder var kvinner, og tre av fire nettartikler var signert mannlige journalister.

Nå så ikke undersøkelsen på alt innholdet vårt, og perioden var begrenset, men konklusjonen er likevel klar: Vi er ikke flinke nok til å hente frem kvinnelige kilder. Dette har vi diskutert flere ganger i løpet av året, men vi har ennå ikke funnet de grepene som gir effekt. Her må vi bare slå fast at vi ikke har vært flinke nok, og blir nødt til å jobbe mer med dette temaet i 2016.

SAK 062/15 – Stein Sæther mot Adresseavisen (ikke brudd)
Saken gjaldt en NTB-artikkel om flom på Gaza. Klager mente vi ensidig hadde gjengitt palestinske kilder. (Forenklet saksbehandling – ikke brudd)

SAK 292/15 – Morgan Andersen (trukket)
Gjelder en omtale fra 2011, skrevet av Aftenposten, publisert hos oss gjennom 100% sport. Rettet på nett like etter publisering. (Trukket etter minnelig ordning med beklagelse)

To saker fra 2014 ble avgjort i 2015. Begge er omtalt i fjorårets årsrapport:
Sak 336/14: Klage fra Jan Guldahl (brudd) VVP 4.4 og 4.13
Faktafeil og manglende tydeliggjøring av retting på nett.
Sak 323/14: Klage fra NN (ikke brudd) Publisering av navn på eier av travhest etter omstridt salg.