At vi har en viktig posisjon i de fleste øyværingers liv, understrekes av lesermarkedsundersøkelsene også i 2015.
Digitalt har vi oppnådd en daglig leserdekning på cirka 70 prosent (Norfakta 09/2014 og 05/2015). Spesifikk måling av papir har vi ikke gjort i år, men Norfakta 2013 viste at hele 98 prosent av alle øyværinger svarer at de bruker minst en av våre kanaler gjennom uka.
Redaksjonen er bevisst på å forsøke å lage et så bredt medietilbud som mulig, gjennom løpende nyhetsdekning av stort og smått innenfor alle stoffområder. Samtidig forsøker vi å prioritere ledig tid inn mot mer tidkrevende undersøkende journalistikk. Det blir aldri nok, men flere gode og viktige reportasjer det siste året er resultatet av langvarig og godt arbeid blant journalistene.
Det er samtidig stadig en utfordring å lage lokalavis på norsk i en region hvor snart 20 prosent av innbyggerne er av utenlandsk opprinnelse, og der mange av disse knapt snakker norsk. Vi vet vi har mange av disse som lesere eller "kikkere", første og fremst i nettutgaven, men vi må bli flinkere til å tilrettelegge innholde vårt slik at denne befolkningsgruppa får tilstrekkelig kunnskap om sitt nye nærmiljø. Det anser vi som et viktig integrerings-grep. Her er vi langt fra målet ennå. Vi kan bli bedre gjennom stoffutvalg og kildevalg. Det samme gjelder en tydeligere bevissthet rundt det å avdekke et behov/søke hva som skaper relevans/lese-ønsker i denne befolkningsgruppa.
Vi har gjennomført "for-samtaler" med lokale aktører samt tekniske samarbeidspartnere for om mulig å finne teknologi som kan bidra i ønsket retning på dette området.
Dagsorden:
Her er et lite utvalg av større journalistiske saker som har satt spor dette året:
Saker:
Dolmsundbrua
I om lag 20 år har øysamfunnet diskutert hovedvei-forbindelsen mellom Hitra og Frøya, spesielt traseen til ny bru over Dolmsundet. Prosjektet har tatt mange retninger, men byggearbeidene kom endelig i gang. Utover i 2015 kom nyheter om en kraftig kostnadssprekk (+ 50 mill.kr) og varsel om kraftige forsinkelser i byggetida (+ 1 år). Statens Vegvesen og entreprenørselskapet NCC har vært svært tilbakeholdne med informasjon om bakgrunn for kostnadssprekk/forsinkelser; Overfor lokalavisa, men også lokale myndigheter har gått i uvisse.
Gjennom tidkrevende kildearbeid og lange runder med innsikts-begjæringer i teknisk krevende rapporter, kunne lokalavisa endelig forklare lokalsamfunnet hvorfor denne svært etterlengtede samfunnsåren ble både dyrere og forsinket (som igjen får konsekvenser for andre samferdselsprosjekter i området.)

Da arbeidet på Dolmsundbrua startet i 2013, var det planlagt høytidelig åpning i mai 2015. Men brua, som korter ned avstanden mellom Hitra og Frøya, ble både langt dyrere og svært forsinket. Entreprenøren NCC og byggherre Statens vegvesen var ikke særlig interessert i å fortelle omverdenen hvorfor. (Foto/skisse: Lars Otto Eide)
Frøya vgs:
En avtale mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune/Frøya vg skole og tre oppdrettsselskaper, om drift av en oppdrettskonsesjon til utdanningsformål, sikrer fylkeskommunen/skolen minimum to milioner kroner i årlige inntekter. En overraskende lederavgang ved skolen våren 2015 viste seg å ha bakgrunn i sterke, interne diskusjoner rundt bl.a. bruken av disse ekstra-millionene. Nærmere undersøkelser fra lokalavisa viste at fylket/skolen ikke bare hadde tjent to årlige millioner, men over tretti millioner de siste få årene.
Ved nærmere spørsmål til fylkeskommunen om hvordan disse pengene er disponert, og om bruken er i henhold til avtalen, medførte en rekke artikler. Disse medførte igje kritiske innspill fra tillitsvalgte og ansatte, fra sentrale politikere, og avdekket info om store innkjøp gjort utenfor regelverk. Artikkelserien viste også at det har vært stor intern uenighet/kritikk mot hvordan skolen er blitt ledet.
Igjen basert på en langvarig runde med kildearbeid og lang argumentasjonsrekke for å få utlevert dokumenter . Saken har ført til at fylkeskommunen endrer sine regnskapsrutiner for å gi bedre oversikt over pengebruken.

Et varslerbrev signert åtte ansatte ved Frøya vgs rettet kraftig kritikk mot utdannings-direktørens måte å håndtere varslede forhold mellom lærere og tidligere rektor. Dette var bare en sak av mange i en serie om arbeidsforhold ved skolen og fylkeskommunens disponering av millioninntekter fra skolens oppdrettskonsesjon. (Foto: Lars Otto Eide)
Alarmer med falsk trygghet:
I januar 2015 dør en eldre kvinne i sin omsorgsbolig. Fylkeslegens gjennomgang viser at kvinnen sannsynligvis hadde hatt store smerter før døden inntraff, og at hun sannsynlig hadde forsøkt å komme i kontakt med hjelp gjennom sin trygghetsalarm.
Tilsynsrapporten blir enkelt presentert overfor politikerne. Lokalavisas dypere dykk i rapporten, samt intervju med pårørende og helseledelsen, opprører flere politikere. Det viser seg at Fylkeslegen har påpekt at administrasjonen i Frøya kommune visste at denne alarmen, og flere andre, ikke virket, uten å ha gjort tilstrekkelig for å reparere. Politikerne kaller denne nye informasjonen for "en vekker" og "en øyeåpner".
101 grunner til å være stolt
I september ble det arrangerert et øyværings-treff i Trondheim i håp om å kunne lokke enda flere potensielle øyværinger utover/tilbake for å bosette seg her på Hitra og Frøya. Bak treffet sto de to kommunene, et konsulentbyrå og lokalavisa Hitra-Frøya.
I denne forbindelsen samlet lokalavisas hoder - ved hjelp av våre lesere – hele 101 grunner til å være stolt av øyregionen. Vi innrømmer glatt at ideen var stjålet fra Adresseavisens "100 grunner til å ælske Trondheim", som ble utgitt noen dager i forveien. Vi mente - og mener - at det er enda flere gode grunner til å elske og være stolt av øyregionen :-)
Gjennom bilder og korte tekster har vi forsøkt å fange litt av essensen av hvorfor stadig flere velger øyregionen som sitt faste bosted og ferieparadis.
Dette presenterte vi som papirmagasin og digitalt magasin (også tilpasset for mobil) samtidig, med stor, positiv respons fra lesermassen.
Digital utgave
Design er utviklet av interne ressurser. Det samme gjelder digital presentasjon.
Bilaget passer forøvrig godt inn i vårt mediehus slagord "Stolt Øyværing", og den digitale utgaven blir ofte gjenbrukt som lenke til andre saker som omhandler saker vi mener det er grunn til å være stolt av.

101 GRUNNER TIL Å VÆRE STOLT:
Ved hjelp av våre lesere samlet vi hele 101 grunner til å være stolt av øyregionen. Alle presentert med bilde og kort tekst i et papirbilag samt rigg på nett og mobil. (Skjermdump fra bilaget)
Priser
Redaksjonen i Hitra-Frøya var nominert med to saker under utdeling av Polarisprisene, kategori lokaljournalistikk, i 2015. Redaksjonen mottok diplom/hederlig omtale for reportasjeserien "Grenda mi", presentert for leserne høsten 2014. "Grenda mi" var først og fremst en digital serie "grende-portretter" der ulike digitale forteller-teknikker ble blandet. Historiene ble også samlet i et eget print-magasin til jul.