Hitra-Frøya

Vi har lagt bak oss et innholdsrikt år, med oppturer, sommerfestivaler, nedturer, valget og kommunereformen, sportsrekorder, suksesshistorier, tragiske ulykker, heftige diskusjoner, underholdende kultur, konkurser og nyetableringer, bursdager, aktive mennesker, prisutdelinger, spennende besøk, kritiske innspill, meningsbrytninger… Lokalavisa har forsøkt å være tilstede på alt dette for å holde øyværingen oppdatert.

Fakta
Samlet opplag 4006
Utgiversted Fillan, Hitra
Ansvarlig redaktør Bjørn Lie Rønningen (43)
Frøya, Hitra og ytre deler av Snillfjord (Sunde, Hemnskjel, Vågan)
Kommer ut Tirsdager og fredager
Daglige lesere totalt
18000
Daglige brukere på nett
6000
Daglige brukere på mobil
4000
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 3224
  • Redaksjonelle årsverk
  • 6
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 0
  • Antall kommentarer
  • 15
  • Antall innlegg på nett
  • 3557
  • Refuserte innlegg på nett
  • 300
  • Antall gjestekommentarer
  • 52
  • Antall leserinnlegg
  • 250

    Mål og prioriteringer

    Lokalavisa Hitra-Frøya skal være et informasjonstorg på papir og nett hvor øyværinger søker og får informasjon.

    Dette spenner fra kritisk dagsordensettende journalistikk via kjappe nyhetsmeldinger til mer perifere informasjonstjenester, gjerne helt eller delvis i samarbeid med andre parter. Dette er en omfattende oppgave for en liten redaksjon og lite mediehus. Men helt nødvendig for å lykkes i den stadig økende konkurransen fra internasjonale aktører som f.eks. Facebook, både redaksjonelt og kommersielt.
     
    I tillegg til å speile øyværingers dagligliv på godt og vondt, samt stille spørsmål der vi føler det har vært behov for å stille spørsmål, har vi brukt 2015 til å utvikle flere digitale tjenester. Den tradisjonelle journalistikken er helt essensielt og grunnfjellet. Men disse tjenestene skal bidra til å styrke posisjonen som klart førstevalg når øyværinger søker informasjon.
     
    Vi har forbedret/modernisert utgaven av de digitale tjenestene Mitt-Lag.no (gratis nettsider for lag/foreninger) og kulturkalenderen (eventkalender fra nå kalt HFkalenderen.no).
     
    2015 var også lokalvalgår. Som et grep for å styrke den lokale debatten og å beholde lokalavisa som debatt-arena framfor sosiale media, brukte vi intern utviklingskraft til å bygge en større valgseksjon på våre nettsider; Den digitale talerstolen. Her ble det tilrettelagt for leserinnlegg og politisk meningsbrytning fra alle lokalpartiene. Brukerne kunne sortere innlegg basert på for eksempel kommune og partier, og deretter dele innlegg på sosiale medier. Valgseksjonen inneholdt selvsagt også redaksjonens egne valg-saker, samt en god del generell valginformasjon, polls ("meningsmålinger"), osv.
    Den digitale talerstolen ble tatt godt i mot og ble mye brukt av lokalpartiene.  Brukertallene var også relativt høye. To valgsaker ble våre mest leste nettsaker i september.
     
    To andre tunge, redaksjonelle oppgaver i 2015 har vært innføringa av nytt produksjonssystem for papir/pluss (CCI) samt implementering av pluss-produktet HF+ i lesermarkedet. HF+ ble lansert 8. januar 2015. Kort oppsummert om erfaringene: Vi har en høy grad av registreringer i abonnementsmassen, men bruken er generelt for lav.
     
    Vi hadde et mål om å bli vesentlig styrket på video gjennom 2015. Dette har vi ikke lykkes godt nok med. Den interne kompetansen har vi i brukbar grad hatt, men tidkrevende video-produksjon har blitt prioritert ned i det daglige arbeidet. Når det er sagt, så har vi laget 15-20 videoreportasjer samt et utvalg videosnutter gjennom året.

     

    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsansvar

    At vi har en viktig posisjon i de fleste øyværingers liv, understrekes av lesermarkedsundersøkelsene også i 2015.

    Digitalt har vi oppnådd en daglig leserdekning på cirka 70 prosent (Norfakta 09/2014 og 05/2015). Spesifikk måling av papir har vi ikke gjort i år, men Norfakta 2013 viste at hele 98 prosent av alle øyværinger svarer at de bruker minst en av våre kanaler gjennom uka.
     
    Redaksjonen er bevisst på å forsøke å lage et så bredt medietilbud som mulig, gjennom løpende nyhetsdekning av stort og smått innenfor alle stoffområder. Samtidig forsøker vi å prioritere ledig tid inn mot mer tidkrevende undersøkende journalistikk. Det blir aldri nok, men flere gode og viktige reportasjer det siste året er resultatet av langvarig og godt arbeid blant journalistene.
    Det er samtidig stadig en utfordring å lage lokalavis på norsk i en region hvor snart 20 prosent av innbyggerne er av utenlandsk opprinnelse, og der mange av disse knapt snakker norsk. Vi vet vi har mange av disse som lesere eller "kikkere", første og fremst i nettutgaven, men vi må bli flinkere til å tilrettelegge innholde vårt slik at denne befolkningsgruppa får tilstrekkelig kunnskap om sitt nye nærmiljø. Det anser vi som et viktig integrerings-grep. Her er vi langt fra målet ennå. Vi kan bli bedre gjennom stoffutvalg og kildevalg. Det samme gjelder en tydeligere bevissthet rundt det å avdekke et behov/søke hva som skaper relevans/lese-ønsker i denne befolkningsgruppa.
    Vi har gjennomført "for-samtaler" med lokale aktører samt tekniske samarbeidspartnere for om mulig å finne teknologi som kan bidra i ønsket retning på dette området.
     
    Dagsorden:
    Her er et lite utvalg av større journalistiske saker som har satt spor dette året:
     
    Saker:
    Dolmsundbrua
    I om lag 20 år har øysamfunnet diskutert hovedvei-forbindelsen mellom Hitra og Frøya, spesielt traseen til ny bru over Dolmsundet. Prosjektet har tatt mange retninger, men byggearbeidene kom endelig i gang. Utover i 2015 kom nyheter om en kraftig kostnadssprekk (+ 50 mill.kr) og varsel om kraftige forsinkelser i byggetida (+ 1 år).  Statens Vegvesen og entreprenørselskapet NCC har vært svært tilbakeholdne med informasjon om bakgrunn for kostnadssprekk/forsinkelser; Overfor lokalavisa, men også lokale myndigheter har gått i uvisse.
    Gjennom tidkrevende kildearbeid og lange runder med innsikts-begjæringer i teknisk krevende rapporter, kunne lokalavisa endelig forklare lokalsamfunnet hvorfor denne svært etterlengtede samfunnsåren ble både dyrere og forsinket (som igjen får konsekvenser for andre samferdselsprosjekter i området.)

    Da arbeidet på Dolmsundbrua startet i 2013, var det planlagt høytidelig åpning i mai 2015. Men brua, som korter ned avstanden mellom Hitra og Frøya, ble både langt dyrere og svært forsinket. Entreprenøren NCC og byggherre Statens vegvesen var ikke særlig interessert i å fortelle omverdenen hvorfor. (Foto/skisse: Lars Otto Eide)

     
    Frøya vgs:
    En avtale mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune/Frøya vg skole og tre oppdrettsselskaper, om drift av en oppdrettskonsesjon til utdanningsformål, sikrer fylkeskommunen/skolen minimum to milioner kroner i årlige inntekter. En overraskende lederavgang ved skolen våren 2015 viste seg å ha bakgrunn i sterke, interne diskusjoner rundt bl.a. bruken av disse ekstra-millionene. Nærmere undersøkelser fra lokalavisa viste at  fylket/skolen ikke bare hadde tjent to årlige millioner, men over tretti millioner de siste få årene.
    Ved nærmere spørsmål til fylkeskommunen om hvordan disse pengene er disponert, og om bruken er i henhold til avtalen, medførte en rekke artikler. Disse medførte igje kritiske innspill fra tillitsvalgte og ansatte, fra sentrale politikere, og avdekket info om store innkjøp gjort utenfor regelverk. Artikkelserien viste også at det har vært stor intern uenighet/kritikk mot hvordan skolen er blitt ledet.
    Igjen basert på en langvarig runde med kildearbeid og lang argumentasjonsrekke for å få utlevert dokumenter . Saken har ført til at fylkeskommunen endrer sine regnskapsrutiner for å gi bedre oversikt over pengebruken.

    Et varslerbrev signert åtte ansatte ved Frøya vgs rettet kraftig kritikk mot utdannings-direktørens måte å håndtere varslede forhold mellom lærere og tidligere rektor. Dette var bare en sak av mange i en serie om arbeidsforhold ved skolen og fylkeskommunens disponering av millioninntekter fra skolens oppdrettskonsesjon. (Foto: Lars Otto Eide)

     
    Alarmer med falsk trygghet:
    I januar 2015 dør en eldre kvinne i sin omsorgsbolig. Fylkeslegens gjennomgang viser at kvinnen sannsynligvis hadde hatt store smerter før døden inntraff, og at hun sannsynlig hadde forsøkt å komme i kontakt med hjelp gjennom sin trygghetsalarm.
    Tilsynsrapporten blir enkelt presentert overfor politikerne. Lokalavisas dypere dykk i rapporten, samt intervju med pårørende og helseledelsen, opprører flere politikere. Det viser seg at Fylkeslegen har påpekt at administrasjonen i Frøya kommune visste at denne alarmen, og flere andre, ikke virket, uten å ha gjort tilstrekkelig for å reparere. Politikerne kaller denne nye informasjonen for "en vekker" og "en øyeåpner".
     
     
    101 grunner til å være stolt
    I september ble det arrangerert et øyværings-treff i Trondheim i håp om å kunne lokke enda flere potensielle øyværinger utover/tilbake for å bosette seg her på Hitra og Frøya. Bak treffet sto de to kommunene, et konsulentbyrå og lokalavisa Hitra-Frøya.
    I denne forbindelsen samlet lokalavisas hoder - ved hjelp av våre lesere – hele 101 grunner til å være stolt av øyregionen. Vi innrømmer glatt at ideen var stjålet fra Adresseavisens "100 grunner til å ælske Trondheim", som ble utgitt noen dager i forveien. Vi mente - og mener - at det er enda flere gode grunner til å elske og være stolt av øyregionen :-)
    Gjennom bilder og korte tekster har vi forsøkt å fange litt av essensen av hvorfor stadig flere velger øyregionen som sitt faste bosted og ferieparadis.
    Dette presenterte vi som papirmagasin og digitalt magasin (også tilpasset for mobil) samtidig, med stor, positiv respons fra lesermassen.
     
    Digital utgave 
     
    Design er utviklet av interne ressurser. Det samme gjelder digital presentasjon.
    Bilaget passer forøvrig godt inn i vårt mediehus slagord "Stolt Øyværing", og den digitale utgaven blir ofte gjenbrukt som lenke til andre saker som omhandler saker vi mener det er grunn til å være stolt av.
     
    101 GRUNNER TIL Å VÆRE STOLT:
    Ved hjelp av våre lesere samlet vi hele 101 grunner til å være stolt av øyregionen. Alle presentert med bilde og kort tekst i et papirbilag samt rigg på nett og mobil. (Skjermdump fra bilaget)

      
    Priser
    Redaksjonen i Hitra-Frøya var nominert med to saker under utdeling av Polarisprisene, kategori lokaljournalistikk, i 2015. Redaksjonen mottok diplom/hederlig omtale for reportasjeserien "Grenda mi", presentert for leserne høsten 2014. "Grenda mi" var først og fremst en digital serie "grende-portretter" der ulike digitale forteller-teknikker ble blandet. Historiene ble også samlet i et eget print-magasin til jul.

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    En av redaksjonens medarbeidere følger for tida Start-kurset på Institutt for journalistikk, og vi har også hatt deltaker på annet IJ-kurs.

    Vi forsøker å dele intern kompetanse gjennom korte tema-bolker på enkelte av morgenmøtene, for eksempel innen språk, teknologi og medietrender.
     
    Journalistene har også i år deltatt på Hellkonferansen.
    Redaksjonsklubbens leder deltar i samlinger med Norsk Journalistlag og konserntillitsvalgte. Sistnevnte har også besøkt vår redaksjonsstab og -ledelse det siste året.
     
    Lokalavisa tar for øvrig del i lederforumet blant lokalavisene i Adresseavisen Gruppen og samarbeider med disse i flere utviklingsprosjekter, både redaksjonelle, teknologiske og kommersielle.
    Hitra-Frøya har også – på vegne av lokalavisene – en representant i priomøtene til Adressa Teknologi, hvor fokus er digital utvikling for konsernets mediehus.
     
    Skoleklasser:
    Vi har jevnlig skoleklasser på besøk og praksiselever utplassert i en eller flere dager. Redaksjonsmedarbeidere stiller også opp på foredrag eksternt ved forespørsel, da vi syns dette er en viktig del av det å engasjere seg i lokamiljøet.

    Legg til i min rapport

    Etikk

    Lokalavisa Hitra-Frøya er ikke blitt klaget inn for PFU i 2015. Det betyr ikke at året ikke har inneholdt presseetiske utfordringer/dilemmaer.

    For eksempel der vi de senere år har følt at vi har hatt rimelig god "kontroll" på nett-debatten, har dilemmaene og vanskelighetsgraden igjen økt utover høsten 2015. Dette er i hovedsak knyttet til innvandringsdebatten, som både har gått i forsterket grad over landet, og også har blitt veldig konkret i lokalmiljøet etter etablering av asylmottak. Det er utfordrende å moderere en debatt der man både skal påse at alle sider får komme til orde, selv der påstandene og meningene kan være veldig tydelige, og samtidig røkte en debatt som er samfunnsnyttig.

    Bjørn Lie Rønningen, ansvarlig redaktør
    Mediehuset Hitra-Frøya, januar 2016

    Legg til i min rapport