Mål og prioriteringer

Det redaksjonelle hovedmålet er å lage attraktive produkter på alle medieplattformer, med stor oppslutning og innhold egnet til å spre informasjon, skape engasjement og opplyse lesere om viktige tema i lokalsamfunnene. I dette ligger det en sterk ambisjon om å skjøtte samfunnsoppdraget på en god og uredd måte, belyse kritikkverdige forhold og beskytte mot overgrep og urettferdighet.

I en situasjon med kostnadskutt og redusert bemanning er det et mål og en prioritering å ivareta papirutgaven best mulig, samtidig som posisjonen på digitale plattformer styrkes ytterligere. Spesielt har det vært viktig å styrke oppslutningen på mobile enheter for å møte brukernes vaner på smarttelefon og nettbrett. Arbeidet inn mot sosiale medier har også vært et prioritert område, spesielt Facebook.

Håpet er videre at synergier mellom radio, tv, nett og papir skal frigi redaksjonelle krefter til å skape gode produkter, etter at fire redaksjonelle årsverk ble kuttet i 2014/2015. Gjennom omlegging av vaktordninger har vi i løpet av 2015 utvidet nettdøgnet betraktelig, noe som blant annet har vært mulig på grunn av redusert frekvens på papiret, fra seks til fem ukentlige utgaver. Både lyd- og bildefiler anser vi som grunnleggende viktig for utviklingen av altaposten.no, så kompetansemiljøet innenfor tv og radio har blitt beholdt.

I 2015 har vi brukt tid på å forberede betalt innhold digitalt, en såkalt pluss-løsning som trer i kraft våren 2016. I dette arbeidet er implementeringen av betalingsløsningen SPID, forenkling av innlogging og betaling, samt ny design avgjørende for det strategiske arbeidet. Målet er å snu trenden med redusert opplag. Arbeidet med publiseringsstrategien søker å ivareta oppslutningen på altaposten.no og øke kundelojaliteten og betalingsviljen for våre produkter.

Rolf Edmund Lund
Ansvarlig redaktør
Mediehuset Altaposten

Mediehuset Altaposten har på de ulike plattformene forsøkt å være et meningsbærende talerør for lokalsamfunnene og en kritisk aktør i samfunnsdebatten.

I tråd med idealene i Redaktørplakaten og Vær-varsom-plakaten har vi vært opptatt av å synliggjøre og avsløre stridbare politiske temaer. I 2015 fulgte Altaposten tett den såkalte Espen-saken, der det viste seg at funksjonshemmede ungdommer ikke fikk nødvendig oppfølging i skoleverket, i tråd med intensjonen i regler og lovverk. Det kritiske fokuset mobiliserte Fylkesmannen i Finnmark, som gjennom sine krav og bestemmelser har sørget for endringer i fylkeskommunale prioriteringer og budsjetter for 2016.

Migrasjonen av flyktninger og asylsøkere skapte i 2015 en egen arktisk korridor via grensestasjonen på Storskog. Over 5.500 migranter passerte grensa i løpet av høsten og forvinteren. Selv om dette i utgangspunktet skjer i Øst-Finnmark, 50 mil unna Alta, har Altaposten prioritert å lage rapport fra Kirkenes og fulgt opp denne utviklingen med dekning og kommentarer. I tillegg har opprettelsen av asylmottak i Alta og akuttmottak på Seiland blitt fulgt opp med tett redaksjonell oppfølging. Spesielt har vi hatt fokus på integrering og samhandling mellom Altas innbyggere og asylsøkere.

I valgåret har Altaposten satset på bred og tung dekning av spesielt kommunevalget i Alta. Muligheten til å følge opp fylkestingsvalget og kommunevalget i både Loppa og Kautokeino er dessverre redusert på grunn av bemanning, men vi er svært opptatt av å slippe til ulike stemmer i valgdekningen i nord. For Altas vedkommende kulminerte valget med en dramatisk konstituering som fikk rikspolitisk oppmerksomhet, der Altapostens multimediale dokumentasjon av hendelsene ble viktig. Direkte radio og filming er viktig dokumentasjon av så dramatiske hendelser, der makta skiftet hender på «direkten».

Andre viktige temaer for Altaposten i 2015 har vært helsetilbudet i regionen, det kommunale helse- og omsorgstilbudet, samt infrastruktur ved utbyggingen av E6 vest for Alta, utbedringen av riksvei 93 sør for Alta, utvidelsen av rullebanen ved Alta lufthavn, bygging av en avlastningsvei med mulig bruk av bompenger.

Næringsutviklingen i vekstsenteret Alta krever også tett oppfølging, enten vi henspeiler på Altas omfangsrike bygge- og anleggsbransje, handelsnæringen, reintallstilpasningen, primærnæringene og ikke minst det anstrengte forholdet mellom havbruksnæringen og villaksen i en nasjonal laksefjord. Alta er fjerde største oppdrettskommune, men huser samtidig verdens beste lakseelv, noe som skaper store spenninger. Byggingen av et nytt lakseslakteri har blant annet vært et stort tema.

Vi er samtidig bevisst på Altas rolle som vekstmotor og knutepunkt for et fylke i framgang. I dette ligger det også at skolesenteret står sentralt i dekningen, både grunnskolen, videregående skole og Altas posisjon som vertskommune for Universitetet i Tromsø, Campus Alta. Innovasjon og kompetanse er viktige grenseløse temaer, samtidig som debatten om strukturendringer i Alta-skolene har skapt stor debatt.

Finnmarks særskilte krigshistorie har krevd tilbakeblikk, med stort fokus på kampen til Alta bataljon ved Narvikfronten og jubileet for frigjøringen. To gjenlevende veteraner ble hedret i Alta i 2015.

Altas vitale sports- og kulturmiljø har stått svært sentralt i 2015, der kombinasjonen av bredde og topp følges opp. Utøvere som Finn Hågen Krogh, Håvard Klemetsen og Petter Eliassen står sentralt, men også store arrangementer som Finnmarksløpet, Altaturneringen og norgesmesterskap gir mobilisering, blant annet med streaming av ulike begivenheter. Festivaler og konserter følges opp med omfattende dekning.

I 2015 har Altaposten prioritert å dyktiggjøre de redaksjonelle medarbeiderne innenfor redigering av tv og nettklipp, i tett samarbeid med Statens medietilsyn som har gitt oss økonomisk støtte til en kursserie.

Vi forsøker også å pleie en levende etisk og journalistfaglig debatt, ikke minst knyttet til det raske digitale mediet som krever god etisk refleks av både journalister og redigerer.

Under Svarte natta-konferansen var Altaposten representert med fire medarbeidere. Flere medarbeidere har også vært sentrale i organisasjonslivet.

Altaposten har gjort seg bemerket med tre Polarispriser de fire siste årene. I 2015 fikk Altaposten Polarisprisen for undersøkende journalistikk, denne gangen for en nettdrevet avsløring i den såkalte Ernø-saken, der utdelingen av kompenserende midler ikke var tuftet demokratisk. Avsløringen fikk store konsekvenser, både for enkeltpolitikere og rutiner i forbindelse med fordeling av midlene.